Pliktig bytteordning for parkeringsplasser - hvor går grensene?
15. juni 2020
Den nye eierseksjonsloven trådte i kraft 01.01.2018. Eierseksjonssameier skal etter lovens § 26 ha vedtektsfestet en ordning som sikrer person med nedsatt funksjonsevne tilgang til en tilrettelagt parkeringsplass dersom vedkommende allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i to tolkningsuttalelser av hhv 27.09.17 og 24.10.19 omtalt avgrensninger som styrene i eierseksjonssameiene bør kjenne til for å kunne avverge tvister mellom seksjonssameierne. Uttalelsene vil, inntil vi eventuelt får dommer på området, gi veiledning til lovforståelsen.
Hvilke personer omfattest av rettigheten?
Loven legger rettigheten til "seksjonseier med nedsatt funksjonsevne". En bokstavfortolkning av bestemmelsen vil ikke gi et riktig resultat. I tillegg til seksjonseieren, vil andre medlemmer av hustanden omfattes. Ytterligere antas at også leietagere og deres husstand, vil omfattes. Det er nok heller ikke slik at regelen bare gjelder for boligseksjoner. Også næringsseksjoner antas å omfattes.
Regelen er egentlig ganske grei: Plasser som er avsatt til personer med funksjonsnedsettelser, skal kunne benyttes av disse uavhengig av den enkeltes formelle tilknytningen til sameiet.
Kan det kreves betaling for byttet?
"Bytte" oppfatter de fleste som en transaksjon uten betaling. Det kan imidlertid være situasjoner der personen med funksjonsnedsettelse må betale vederlag for å få byttet gjennomført. Parkeringsplassens bredde kan nok ikke kreves kompensert verdimessig. Det er jo normalt den sentrale egenskapen ved de tilrettelagte plassene.
Dersom det imidlertid f.eks. er installert ladestasjon for el-bil på den tilrettelagte plassen, antar departementet at vedkommende som må bytte denne fra seg, kan kreve at tilsvarende etableres på den nye plassen. Personen med funksjonsnedsettelsen må dekke kostnadene ved slik tilsvarende etablering.
Departementet nevner også situasjonen at en parkeringsplass ute byttes mot en parkeringsplass inne, og mener det kan medføre et rettmessig krav på økonomisk kompensasjon (kanskje tilsvarende prisdifferansen mellom plassene) fra den som krever den innendørs tilrettelagte plassen. Dette mener vi er et vanskelig spørsmål. Det er tvilsomt om departementets tolkning her er korrekt. Teorien på området trekker nok i retning av at man uansett neppe kan kreve et slikt bytte.
Er byttet permanent?
Nei, byttet er i utgangspunktet ment å være midlertidig. Når behovet bortfaller, skal den som opprinnelig disponerte plassen få denne tilbake. Her er det nok en veldig varierende praksis rundt om i sameiene.
Hvordan velge mellom flere berettigede?
Ved valget mellom flere berettigede personer, må eierseksjonssameiet sørge for å ha etablert en saklig ordning som likebehandler alle aktuelle kandidater. Dette kan skje ved tidsmessig prioritet, loddtrekning, ansiennitet el. Det greieste er vel å velge prioritet etter tid, dvs førstemann til mølla.
Dette er et eksempel på svært praktisk jus som det vil være en stor fordel at styremedlemmer kjenner til - slik at tvister kan løses raskt og kanskje uten bruk av juridisk ekspertise. Hold deg orientert!
