Hopp til innhold

Aktuelt

Konkurser og styreansvar – fokus på selskapets egenkapital.

Statistikk fra konkursregisteret viser at det for 2016 ble registrert 6015 konkurser og tvangsavviklinger i Norge. Mange av disse gjelder aksjeselskaper. Ved konkurser er det oftest svært lite midler igjen til fordeling mellom selskapets kreditorer (deriblant selskapets leverandører av varer og tjenester), og mange blir sittende igjen med store udekkede tap. Tapene kan få alvorlige følger for kreditorenes egen økonomi.

Stadig flere kreditorer slår seg ikke til ro med at de skal tape store summer på konkurser, og blikket rettes mot styremedlemmene. Disse kan bli personlig erstatningsansvarlige som følge av disposisjoner de har gjort eller unnlatt å gjøre i sin rolle som styremedlem. Det betyr at de blir personlig ansvarlig for å dekke de økonomiske tapene hos selskapets leverandører. Rettslig må følgende fire krav være oppfylt for at et styremedlem skal bli erstatningsansvarlig:

Noen ganger skal det ikke så mye til før ansvar kan etableres overfor et styremedlem. Dette gjelder særlig ved brudd på aksjelovens objektive handlingsplikter. Et viktig eksempel her er styremedlemmers plikt til løpende kontroll med egenkapitalsituasjonen i selskapet, og de handlingspliktene loven pålegger styret dersom egenkapitalen ikke er lovlig. I små og mellomstore bedrifter brytes disse reglene overraskende ofte i forkant av konkurser. Styret har ofte mest fokus på utvikling i salgstall osv, men ikke på utviklingen av egenkapitalen. Det kan fort straffe seg.

Egenkapitalen (EK) til et aksjeselskap skal til enhver tid være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet – dvs ikke bare en gang i året ifm regnskapsavslutning. Dersom reell EK ikke lenger ansees forsvarlig legger loven plikter på styret. Dersom styret ikke oppfyller disse pliktene, er veien til styreansvar kort.

Vårt råd til styrene er at egenkapitalsituasjonen rutinemessig behandles på styremøtene, gjerne sammen med likviditetssituasjonen som også skal være forsvarlig. Dersom reell EK ikke er forsvarlig må styret følge handlingspliktene som i korthet innebærer følgende: Innkall generalforsamlingen og foreslå konkrete tiltak hvis EK ikke er forsvarlig og hvis det er mulig å rette opp EK innen en rimelig tidshorisont. Hvis intet antas å hjelpe må styret foreslå oppløsning av selskapet. I små og mellomstore aksjeselskaper er styreansvarsforsikringer fremdeles ikke vanlig. Gjør noe med det nå!

Vårt råd til kreditorer som har et ikke ubetydelig tap etter konkurs hos en kunde, er å få en juridisk vurdering av mulig styreansvar så fort som mulig etter konkursåpning. Et konkret eksempel på en styreansvarssak kan du lese her.

1. juli 2017 trådte en lovendring med diverse forenklinger i aksjeloven  i kraft. Den tidligere regelen om handlingsplikt når EK var mindre enn 50% av AK (aksjekapitalen) ble der opphevet (men gjelder fremdeles for allmennaksjeselskaper). Det sentrale var og er (fremdeles) at EK skal være forsvarlig, vurdert ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og at styret har plikt til løpende å overvåke egenkapitalsituasjonen. Departementet skriver følgende i proposisjonen til endringsloven:

«Det understrekes at endringen som foreslås ikke er ment å lempe på styrets plikt til å foreta en slik vurdering. Endringen er snarere tenkt å innebære en tydeliggjøring av den løpende forpliktelsen styret har etter hovedregelen i § 3-5.»

 

 Se BLOGGEN for løpende innlegg med nyttige tips og et og annet dagsaktuelt spark mm.
 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter